Jeg husker første gang jeg løp - eller gikk egentlig. Jeg hadde sluttet å røyke måneden før, det var i april 2012. Jeg følte for å begynne med ett eller annet fysisk, - så jeg begynte å gå.
Etterhvert syntes jeg det ble litt kjedelig, så jeg startet med å løpe korte distanser innimellom - begynte med 25 meter jogging - for så heseblesende å måtte gå etterpå reste av veien hjem.
Jeg hadde min egen gå-runde - rundt bruene mellom Krokstadelva og Mjøndalen - hjemmefra over Nybrua over til Mjøndalen, så gikk jeg gangstien langs elva oppover til Gamlebrua og over til Krokstadelva igjen, før jeg gikk videre gangveien fra Trelleborg Viking og hjem. Det er en runde på 4,1km.
Etter som tida gikk, jogget jeg mer og mer, og til slutt greide jeg å løpe hele distansen mellom bruene. Det ble et vendepunkt for meg. Jeg hadde fått sansen for å løpe, og jeg merket de positive virkningene både fysisk og psykisk.
Her er ruten jeg begynte med: Rundt bruene
Jeg begynte altså fra gange til jogging i mai 2012. Jeg meldte meg på 3km i Oslo Maraton i september samme år. Ambisjonen min var å fullføre, og jeg ble kjempeglad (og noe forundret!) da jeg kom på 8.plass av 27 damer i min klasse.
Etter mitt første løp har jeg tenkt mye i forhold til min egen motivasjon for å løpe. Jeg har kommet til at løpingen for meg ikke betyr å bli en bra løper, - bli best i min klasse og så videre. Jeg løper fordi det gjør godt!
Under trening setter jeg MP3-spiller-ørepluggene på med de gode låtene jeg minnes fra 80 og 90-tallet, - går 1km som oppvarming - og så bare løper jeg - og jeg er bare meg!! Jeg koser meg, trives der jeg er, lar hverdagens mas få en pause, anerkjenner hva jeg føler her og nå, og føler meg fri!!!
Jeg er 50 år gammel og begynte å løpe som 48-åring. Det sier seg selv at jeg hverken har mulighet eller ambisjoner om å bli noe bedre enn det som jeg har forutsetning for. Og det er så godt å kjenne at det er sånn! For da kan jeg fortsette å kose meg mens jeg løper. Jeg trenger ikke bevise noe. Trenger ikke presse meg mer enn det jeg er klar for. Jeg kan være akkurat den jeg er - og samtidig nyte hele reisen!
